På min leting etter alternative fototeknikker kom jeg for noen år siden over cyanotypi, eller "blåkopi" som den var kjent som. Oppfunnet på 1800-tallet og en prosess som er enkel å gjennomføre, var dette perfekt for meg. Det vil si, ikke akkurat enkelt - og her kommer kaoset inn.
For jeg er et ordens- og planleggingsmenneske, og denne teknikken er vanskelig å forutse. Man vet ikke helt hva resultatet blir, eller hvorfor det blir slik. Etter veldig mye prøving-feiling og overraskelser, har jeg kommet til at dette også er bra for meg, kaoset altså.
Jeg kom på noe Anselm Kiefer sa (forøvrig utstillingsaktuell i sommer ved Astrup Fearnley): "Det er veldig viktig å finne balansen mellom orden og kaos". Det er nok en livslang øvelse, men gjennom denne fototeknikken finner iallfall jeg en balanse.
Mine fotografier av naturens mønster og former får et nytt liv og nydelig prøisisk blå farge når de blir belyst av sol og framkalt i vann. Her og der lister det seg inn skygger av rødlistede insekter. Et slags evig liv. Mine to utstillinger i år, en i slutten av juli på Galleri Barometer i Steigen, og en i slutten av september på Cyan studio i Oslo har tittelen Still life.